-
1 tinkle
'tiŋkl 1. verb(to (cause to) make a sound of, or like, the ringing of small bells: The doorbell tinkled.) ringle, skrangle, ringe2. noun(this sound: I heard the tinkle of glass chimes.) ringling, skranglingringleIsubst. \/ˈtɪŋkl\/1) klinging, klirring, ringling2) rasling, skrangling3) ( om instrument) klimpring4) klingklang, forklaring: velklingende, men innholdstom poesi, musikk e.l.5) (britisk, hverdagslig) oppringning6) ( hverdagslig) det å tissegive (someone) a tinkle ( hverdagslig) ringe noen, telefonere (til noen)have a tinkle (britisk, hverdagslig) tisseIIverb \/ˈtɪŋkl\/1) ringe (svakt), ringle, klinge, plinge, klirre2) rasle med, skrangle med, klirre med3) ( om instrument) klimpre på4) plapre, pludre, skravle, sladre, sludre5) (britisk, hverdagslig) tisse
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
